– Musikk er alltid utgangspunktet. Jeg er først og fremst komponist, understreker van der Aa (48) i et Skype-intervju med festivalens hjemmeside. – Men jeg er en komponist som nekter å stanse med det du hører, fortsetter han.  Noen ganger, ja ganske ofte, trenger musikken andre elementer, som for eksempel film, og elektroniske effekter/rytmer. For meg er dette ekstra instrumenter som jeg trenger for å uttrykke noe jeg ikke klarer med bare de akustiske instrumentene, sier årets festivalkomponist. Derfor tok han også i 2002 et års pause fra komponeringen for å studere ved New York Film Academy. Han følte at hans tekniske og musikalske kunnskap og kompetanse ikke lenger var tilstrekkelig for arbeider med stadig viktigere visuelle aspekter. – Jeg kunne ikke lenger uttrykke mine dramatiske ideer gjennom musikk alene, forklarer han.

Kunstnerisk leder i Trondheim Kammermusikkfestival, Sigmund Tvete Vik, begrunner valget av van der Aa slik: - Han er en komponist vi har fulgt med interesse i flere år, særlig etter han i 2010 skrev Up-Close for cello, video og strykere. Et helt fantastisk verk! Van der Aa passer også perfekt til festivalens profil - og til Trondheim som teknologihovedstad. Han kombinerer musikk og teknologi med den største selvfølge, og New York Times skrev blant annet i en anmeldelse i fjor høst: «High tech meets high art…».

– Er det å skrive musikk en jobb eller et kall for deg?
– Begge deler. Skriveprosessen kan være en kamp, men å komponere, er for meg en biologisk nødvendighet; jeg vil si det så sterkt. Hvis ikke får komponert, får jeg ikke sove; jeg får vonde drømmer og føler meg uvel. Det er noe helt nødvendig som mangler. Å skrive musikk er en nøkkelingrediens i livet mitt, sier van der Aa. Kallet, den eventuelle høyere meningen, ligger i samarbeidet og møtet med fantastiske musikere, festivaler og publikum.

Vi intervjuet van der Aa rett før påske. Da var han akkurat kommet hjem fra USA og meget suksessfulle amerikanske førstegangsframføringer av hans fiolinkonsert med (og skrevet for) Janine Jansen i Carnegie Hall, New York, og hans opera «Sunken Garden» i Dallas, Texas.

– Musikken min er ikke mye spilt i Norge, erkjenner van der Aa når vi tillater oss å antyde at han ikke akkurat er musikalsk «kjendis» her til lands. Derfor setter han ekstra pris på invitasjonen til å bli festivalkomponist for Trondheim Kammermusikkfestival 2018. Det er en stor anledning til å få musikken min presentert for mange. Ærefullt også, legger han til, – med tanke på hvilke utmerkede og interessante kolleger som tidligere har vært festivalkominister i Trondheim. Gjennom disse, blant dem Kaija Saariaho, hadde han allerede kjennskap til festivalen før henvendelsen kom.

Musikken trenger musikere
Minst åtte verk av van der Aa skal framføres under festivalen i september, og selv er han særdeles tilfreds med utvalget og programmeringen. Ambisiøs programmering fra festivalen, og et godt tverrsnitt av musikken min, sier han. Han skal tilbringe hele festivaluka i Trondheim, og ser fram til møte med publikum og musikere. Noen av musikerne er velkjente for ham; de har framført hans verk tidligere. Andre kjenner han ikke av annet enn av omtale. Men han har full tillit til alle som skal framføre og tolke musikken hans i Trondheim. Festivalens omdømme for gode framføringer forsterker tilliten hans.

Michel fungerer uansett ikke som «politi» i forhold til framføring av egen musikk. Partiturene hans kan inneholde noen generelle instrukser, men ut over det stiller han utøverne temmelig fritt.

– Det er jo det spennende og flotte; nye utøvere gir nye tolkninger, innfallsvinkler og dimensjoner til musikken. De spiller mine noter, men skaper noe enda større. Musikk trenger tolkning. Musikerne er en del av den skapende prosessen. Jeg trenger musikere til å pushe musikken min det siste stykket – helt fram til publikum hvor den musikalske opplevelsen skal skje, sier han.

Jeg er ikke spesielt avantgarde
Van der Aa er blitt kalt noe av det mest spennende som rører seg på samtidsmusikkfronten. En musikkskribentguru som Alex «the rest is noise» Ross, sa det slik i The New Yorker (2016) i forbindelse med USA-premieren på kammeroperaen Blank Out som også skal framføres i Trondheim: "Van der Aa is a master of many media. Rarely have modern techniques and ancient musical virtues coexisted more naturally"

Og når vi først er inne på internasjonal anerkjennelse, så kan vi fortsette med denne karakteristikken fra engelske The Guardian: "One of the most distinctive of the younger composers in Europe today. His ability to fuse music, text and visual images into a totally organic whole sets him apart from nearly all his contemporaries."

– Hvorfor skal folk som ikke har hørt musikken din, kjøpe billett(er) til festivalkonsertene i Trondheim? Er det en nøkkel til musikken din?
– Min musikk er ikke spesielt avantgardistisk. Jeg vil heller kalle den åpen og direkte; blant annet inspirert av pop, rock, jazz og world music, sier van der Aa. – Blant «mitt publikum» er det mange som ikke er ny-musikk-folk, men de «connecter» og finner noe de liker. At musikken min i tillegg ofte har en visuell komponent, tiltaler mange og gjør den tilgjengelig på en annen måte. Det er rett og slett musikk som viser seg (bokstavelig talt) å appellere til mange; og det gjør meg både takknemlig og glad.

Som en mulig nøkkel, i alle fall en nyttig inngangsport, til hans musikk, anbefaler van der Aa folk å søke opp verket Up Close på YouTube (trykk på play-knappen til venstre for å høre verket med Sol Gabetta som solist). Up-Close er et verk som er karakteristisk og forteller mye om musikken min, sier han. I Trondheim skal Fredrik Sjølin være (cello)solist med TrondheimSolistene i dette verket.

– Har du som komponist noen forbilder fra tidligere tider, og eventuelle favorittverk?
– Vi har jo «gudelisten», med folk som Bach, Beethoven, Stravinskij, Ligeti, og flere. Det er konstante kjærligheter; men også Miles Davies og Kaia Saariaho bare for å nevne to helt på sparket. Favorittverk er helt umulig å velge. Det endrer seg hele tiden; avhengig av hva jeg selv jobber med, hva jeg tenker på, hva som skjer rundt meg og i verden, sier van der Aa.

Dette reflekteres også i spillelisten(e) hans; den er meget variert. – Ikke noe slår levende musikk. En live konsert er hver gang en original/unik der-og-da-opplevelse som du deler sammen med andre. Samtidig er jeg blitt veldig glad i strømmetjenestene og bruker de flittig.  Teknologien har gitt oss direkte og enkel tilgang til et helt enormt og fantastisk musikkbibliotek. Det er en kilde til mange fine opplevelser, sier han.

– Når det allerede er skrevet så mye flott musikk. Hvorfor er det nødvendig og relevant at det stadig skrives nytt?
– Fordi vi som komponister, utøvere og publikum må være i kontakt med vår tids DNA også musikalsk. Vi må skape noe nytt, forankret i vår tid. Det vil være merkelig og kunstig om ikke tiden influerer på musikken. Hver tid trenger «sin» musikk. Musikk handler også om kontekst, sier van der Aa.

– Derfor er det viktig og nødvendig at dagens musikk reflekterer mangfoldet i dagens (internasjonale) samfunn; ulike referanser, erfaringer er en berikelse, understreker han. Ikke minst må det banes vei for flere kvinner som skriver musikk.

– Gir det fortsatt mening å plassere/definere musikk i ulike båser og sjangere?
– Nei, det er veldig «old school»-tenkning. Musikk i dag er så sammensatt og så godt som alt drar veksler på hverandre. Det handler stort sett bare om god eller dårlig, sier van der Aa.

– Dagens publikum, og unge musikere, er veldig fleksible og open minded. Slik må det være.

Sjangere hører hjemme i en elitistisk tenkning hvor musikken hadde en annen rolle enn i dagens samfunn. Samfunnsendringer påvirker nødvendigvis hvordan vi opplever og bruker musikk. For meg handler det hele tiden om finne originale uttrykk og stemmer.

– Du har bakgrunn som rockegitarist før du studerte teknologi og komposisjon? Har det påvirket musikken din?
– Noe innflytelse har det nok hatt; du kan finne direkte referanser i beat og rytme, særlig innenfor den mer elektroniske musikken min, sier van der Aa. I det siste er det forresten blitt mer gitar, forteller han. I april skulle han faktisk selv spille gitar i urframføringen (og flere framføringer) av to nye verk han har skrevet; New York for vokal og gitar, og Dormant for klarinett, cello og gitar. Det var første gang på 15 år at han spilte gitar offentlig. En gammel drøm gikk i oppfyllelse.

– Tar du med gitaren til Trondheim?

– Det inngår ikke i planene, så langt, smiler Michel van der Aa på Skype.

 ----

Michel van der Aa ble intervjuet av Ole-Einar Andersen for Trondheim kammermusikkfestival